Rie HigashiRepresentativ direktør, Higashi Environmental and Building Research Institute
arkitekt

Hiroki HasegawaRepresentativ direktør, planlegging og designkontor på stedet
landskapsarkitekt

Hva er forholdet mellom dere to og Karuizawa Hoshino-området?

Rie Azuma (heretter referert til som Azuma-san):Jeg pleide å gå til Karuizawa ofte for å jobbe med faren min, men det var rundt midten av 1990-tallet at jeg ble involvert i Hoshino-området som arkitekt. Jeg ble bedt om å renovere Hotel Breston Court og andre eiendommer av representanten Yoshiji Hoshino, som var min klassekamerat fra Cornell Universitys forskerskoledager. Etter det kom prosjektet for å revitalisere Hoshino Onsen-området i full gang, og jeg designet "Tombo no Yu" og andre fasiliteter.

Mr. Hiroki Hasegawa (heretter referert til som Mr. Hasegawa):Jeg ble koblet til Karuizawa på nøyaktig tidspunkt for det prosjektet.

Mr. Azuma:Siden det var en storstilt historie, ønsket jeg å jobbe med den som et team. Jeg vil gjerne jobbe med noen som ikke bare kan gjøre landskapsarbeid, men også designe landskap. Med dette i tankene tok jeg kontakt med Onsite, et team av landskapsarkitekter, og møtte Mr. Hasegawa.

Mr. Hasegawa:Jeg hadde aldri jobbet på et feriested før, så jeg husker fortsatt tydelig det første møtet der jeg skisserte min visjon for et feriested. Jeg opplevde den første resortboomen da jeg var student og hadde en slags allergi mot feriesteder, men på den tiden sa administrerende direktør Hoshino til meg: ``Ikke smigr vestlig kultur.'' Så jeg kunne si meg enig i det.

Mr. Azuma:Jeg tror at representanten Hoshino har ment at det er viktig å være bevisst på Japan. Å bo i Amerika tvinger deg til å møte din egen identitet. Ved utformingen av HOSHINOYA Karuizawa, ble representantens ord et hovedtema. Som et resultat, i stedet for å skape tradisjonell japansk arkitektur, tenkte vi på den moderne utviklingen av japansk kultur og ved å bruke naturlig energi og trær Karuizawa, for eksempel å beskytte byen.

Mr. Hasegawa:Da vi designet HOSHINOYA Karuizawa, var det en spesielt heftig diskusjon.

Mr. Azuma:Ja. På den tiden hadde vi ulike fokuspunkter, så vi kranglet ofte om utformingen av bygget. Ting som å flytte bygninger for å beskytte trær. Tilpasningen var både vanskelig og interessant.

Mr. Hasegawa:Utformingen av bygget påvirker grunnlaget for landskapet, så vi kunne ikke gå på akkord.

Mr. Azuma:Nå som jeg tenker på det, lærte jeg virkelig hva landskapsdesign er gjennom HOSHINOYA Karuizawa. Alt handler om å «skape et landskap». Da jeg begynte å jobbe på Harunire Terrace, var jeg klar over dette, så jeg trodde det viktigste var landskapsdesignet, og bygningen var en del av det, så jeg synes prosessen gikk relativt greit.

Fortell oss om eventuelle minneverdige opplevelser du hadde i Karuizawa Hoshino-området hvor du kunne "nyte skogen og bli kjent med den."

Mr. Azuma:Det jeg føler er unikt er at det er et vannkraftverk i skogen. Siden Hoshino Onsen Ryokan ble grunnlagt, har vi vært forpliktet til å bevare sameksistens med naturen, og vi var de første i Japan som installerte et fullskala, småskala privat vannkraftverk som hentet vann fra en elv. Jeg tror dette er et viktig trekk ved Karuizawa Hoshino-området og gjør det attraktivt. Dessuten er det japanske almetreet også særegent. Det var ikke før jeg bestemte meg for å designe Harunire Terrace at jeg innså at området er velsignet med vakre Harunire-trær.

Mr. Hasegawa:Mens jeg pendlet dit for å jobbe, ble jeg så fascinert av området at jeg kjøpte tomt og til og med bygde et hus der (hihi), og dette området har en flott "skog"-kvalitet. Det er med andre ord en god blanding av steder hvor det ville lever og spor etter menneskehender. Derfor kan hvem som helst enkelt samhandle med skogen. Jeg la meg ned på lurdekket til Harunire Terrace mens jeg drakk kaffe.

Dessuten er tilstedeværelsen av "Picchio" enorm. Når du er med på en naturomvisning og kommer i kontakt med vegetasjonen, og når du hører ting som «Dyr kommer gjennom disse stiene for å hente vann», øker kunnskapen din og forståelsen av skogen blir bedre. Det er et vell av slikt innhold her.

Mr. Azuma:Det var opprinnelig en bevegelse for å øke antallet løvfellende løvtrær i Hoshino-området. Etter krigen ble mange japanske furutrær plantet hovedsakelig i Kita Karuizawa i påvente av etterspørselen etter trevirke, men det jobbes med å fornye løvskog som produserer humus.

Mr. Hasegawa:Løvskog er den mest økologisk stabile skogtypen i dette området i 1000 meters høyde. Trær som produserer frukt, som eikenøtter og hestekastanjer, gir et levebrød for ekorn, flygende ekorn og fugler. Dette har alltid blitt tatt i betraktning under fornyelsesprosessen, og arbeidet fortsetter med å plante innfødte arter som kornel og Quercus japonica.

Mr. Azuma:Det er mange mennesker på Hoshino Resorts som seriøst bryr seg om skogen, både nå og tidligere. Jeg tror det.

Hva er dine forventninger til Karuizawa Hoshino-området, som har feiret sitt 110-årsjubileum?

Mr. Hasegawa:Det er mange fjellsteder i Japan, men jeg tror at appellen til Karuizawa ligger i harmonien mellom skogen og byen. Så selv om overturisme nå blir sett på som et problem, føler jeg at hvis det var for mange turister, ville sjarmen til Karuizawa blitt mindre. Jeg vil at Karuizawa Hoshino-området skal bli en modell av et sted som balanserer skogens gleder med byens gleder.

Mr. Azuma:Jeg er med deg. Jeg vokste opp i Harajuku under bobletiden, og det var store folkemengder i helgene, og mange innbyggere flyttet andre steder. Et lignende fenomen skjedde i SoHo, New York. Kunstnerspirer flyttet inn, turister begynte å komme med turbuss, og de opprinnelige innbyggerne spredte seg til steder som Tribeca. Dersom det ikke blir tatt skikkelig kontroll på et tidspunkt, er det en risiko for at menneskene som har skapt sjarmen til området ikke lenger er der. Jeg vil gjerne se Karuizawa Hoshino-området utvikle seg samtidig som det opprettholdes en passende skala. Jeg ser frem til det.